
Jippi, d snør... å d snør MASSE! Nå e d kanskje håp om ein kvide jul for ein gongs skyld :-)
Nyd di siste dagane i adventstiå å kos dåkke masse i julå!
Der va rim på trenå langs veien, å med litt julamusikk i bilen, kom julastemningen fram litt etter litt. Me kjørte å kjørte, å d blei mørkare å mørkare. D e egentlig ganske koselig å kjøra i mørket i desember, for då ser du så godt korr fint folk har pynta med lys på trenå å stjerner i vinduet. I 8-tiå på kvellen nådde me målet, nemlig Utvik i Stryn. For di som ikkje har fått d med seg så har Aina hatt ein ting øverst på ønskelistå si så lenge hu har kunna snakka, nemlig HUND! Den lange kjøreturen vår bestod nemlig ikkje bare i å sjekka ud julestemningen rundt omkring. Hovedmålet med turen va nemlig å henta ein liden blandingsvalp på åtte uker. D va ein vannvittig skjønn liden firbeint venn som venta på oss når me kom fram.

Når me kjørte fra Utvik søndags morning snødde d å då fekk me jaffal julastemning. På veien jem besøkte me Bjørn å Marianne i Bergen, å der hadde nissen satt ud grød t oss som me fekk ta med oss jem. Greit med sånne besøg :-) Me va åg innom Elin å Bård på Fitjar. Kjempekoselig! Muni, som valpen har blitt kalt, klarte seg kjempebra både i bilen å på ferjene jemøve, t tross for alle timane. Så eg tror Muni komme t å bli ein alle tiders hund :-) Lykke t med d nya familiemedlemmet Aina!

Denne helgå e foreldrene t Lars Martin på besøg, så ikvell har me spist pizza å spelt alias jemma hos Ragnar å Kristin. D va festlig!


Nyd adventstiå folkens!

New Zealand e et spennande land å feriera i, og d å farta ront i landet med ein bobil e ein fin måte å oppleva landet på. I løpet av di 6 dagene me nå har hatt denne bobilen, så har me opplevd både vår, høst å vinter på ein gong, alt itte korr i landet me har vært. Me e begge enige i at d ikkje e den beste måten å feriera på om vinteren. D e kaldt (jaffal når me ikkje tårte å ha ovnen på i bilen mens me sov.. någe me bare måtte t slutt..). Itte ein skikkelig sommarferie på Fiji, så har d vært ein kald opplevelse å komma t New Zealand, men sånn utenom at veret å temperaturen ikkje e någe særlig, så oppleve me masse alligavell.. Overgangen t Norge komme nok ikkje t å bli så stor.. :-) Her komme der någen bilder av d me har opplevd di siste dagene: 









Igår kvell tog Lars Martin å eg oss ein tur t Dalsnuten.. Veret va bra å der va god sikt. D e ikkje så langt opp, så d e ein passelig tur itte jobb... Me nøyd utsikten samen med ein boks hjemmeplukka blåbær fra østlandet :-) Nam...
Når me ikkje e på topptur å spise blåber, så e me jemma å spise plommer :-) Elle.. d vil vel egentlig sei at EG spise plommer... Lars Martin bidrar med ei å aen plomma, men han e ikkje så veldig glad i di.. Ganddal e ikkje bare ein bra plass å bo, men der e åg bøttevis med plommer der :-) Tror der har blitt plukka mellom 20 å 30 store bøtter med plommer, å eg tror kanskje ALT har blitt spist (tror ikkje någe har godt t spille i syltetøy eller lignende)... Nyplukka plommer e som snop, så heile familien Gravås tygge for harda livet for tiå :-) Så viss regelen 5 om dagen fortsatt gjelde, så tror eg at me har spist for mange år framøve :-) Litt synd at sesongen snart e øve.. Nå blir d lenge t neste bærsesong :-(
Me fekk blant aent hilst på farmorå å farfaren t Lars Martin!

Der fekk me åg tatt oss ein liden tur rundt i den flotte hagen diras!
Amerikanske blåber fekk me åg plukka å spist. Enn del av di ligge nå godt bevart i fryseren på Bogafjell, å ska nydas ein vakker dag :-)
Kristin & Ragnar va åg i Nykirke samtidig med oss. D va koselig!
Fine blomsterbuketta fra hagen fekk me åg med oss itte et koselig besøk hos farmor å farfar Moskvil :-)



Gode å blaude kom me t slutt t topps, itte å ha gått fra 0-890 moh.