






Atter et nytt år
Nye muligheter som venter
Under snøen
Alle grønne planter
Rolig venter de på våren
Nå nærme den fyste måneden i 2010 seg slutten. Denne måneden har vært unormal kald å snøen har låge her siden før jul. Kjempekjekt! Der e faktisk marr snø her enn i Sirdal, någe som har ført t mange skitura iløpet av måneden. Eg har fått testa både Melsheiå, golfbanen på Forus å Brekko. I Melsheiå va føret dårlig, men på golfbanen å i Brekko va d bra. Lars Martin har fått d for seg at han ska gå Sesilåmi i år, så for han e d greit at snøen e såpass nærme, sånn at han får trent masse. Heia heia :-) Skøytene har åg blitt testa i år. Eg kan nesten ikkje huska sist eg jekk på skøyter på Stokki.



Her har me fått med mamma på skitur :-)
16.-17. januar blei Lars Martin å eg invitert med på skitur t Sirdal. Planen va å gå fra Hunnedalen t Tomannsbu, enn 3 timers tur. Når me stod opp på lørdagen blåste d ganske godt her jemma, men me va optimistiske å pakte bilen å reiste avgårde alligavell. Der va någen som meinte at forholdå va bedre i Sirdal enn her. På vei opp blåste der stiv kuling å snøen virvla i loftå sånn at me knapt kunne se veien. Men t tomannsbu, d sko me :-) Men når fyste bil kjørte seg fast på vei inn t parkeringsplassen der me hadde tenkt å gå ifra, fant me ud at me måtte ta i bruk plan B, som bestod i å reisa t turistforeningshyttå på Ådneram i stedet. Når me kom fram der va der ganske mange andre åg på samma hyttå, men me klarte å skvisa inn alle mann. T tross for mye vind, så klarte me å komma oss ud på ein liden tur. Ikkje dårlig ver, bare dårlige kler e der någen så seie :-) Deler av turen hadde me motvind, der snøen å vinden piska oss i trynet, andre gonger hadde me medvind, der me bare kunne stå heilt i ro å bli skutta av vinden. Uten staver å støtta seg på, hadde me kveltra i vinden. Ein festlig opplevelse! Mye speling å kos på hyttå gjorde d alligavell t ein bra tur!




Husk å smil bag alle klenå :-)
Der va rim på trenå langs veien, å med litt julamusikk i bilen, kom julastemningen fram litt etter litt. Me kjørte å kjørte, å d blei mørkare å mørkare. D e egentlig ganske koselig å kjøra i mørket i desember, for då ser du så godt korr fint folk har pynta med lys på trenå å stjerner i vinduet. I 8-tiå på kvellen nådde me målet, nemlig Utvik i Stryn. For di som ikkje har fått d med seg så har Aina hatt ein ting øverst på ønskelistå si så lenge hu har kunna snakka, nemlig HUND! Den lange kjøreturen vår bestod nemlig ikkje bare i å sjekka ud julestemningen rundt omkring. Hovedmålet med turen va nemlig å henta ein liden blandingsvalp på åtte uker. D va ein vannvittig skjønn liden firbeint venn som venta på oss når me kom fram.

Når me kjørte fra Utvik søndags morning snødde d å då fekk me jaffal julastemning. På veien jem besøkte me Bjørn å Marianne i Bergen, å der hadde nissen satt ud grød t oss som me fekk ta med oss jem. Greit med sånne besøg :-) Me va åg innom Elin å Bård på Fitjar. Kjempekoselig! Muni, som valpen har blitt kalt, klarte seg kjempebra både i bilen å på ferjene jemøve, t tross for alle timane. Så eg tror Muni komme t å bli ein alle tiders hund :-) Lykke t med d nya familiemedlemmet Aina!

Denne helgå e foreldrene t Lars Martin på besøg, så ikvell har me spist pizza å spelt alias jemma hos Ragnar å Kristin. D va festlig!


Nyd adventstiå folkens!
