Fotolek med broderen!

Julen 2006

GO JUL ALLE SAMEN!

Trist dag for Lillian!

Idag starta eg dagen tidlig. Eg stod opp i 8-tiå for å bli med ei på jobb på jazzercise, någe som va ganske hardt itte å ha lagt seg bare 5 tima tidligare... men d jekk d åg. Treningå va ganske festlige, men d va ikkje alltid liga lett å henga med på alle øvelsane... D jore d ikkje akkorat bedre av at eg stod på siå av ei som absolutt ikkje fulgte rytmen i d heila tatt... hu trampa å bevegte seg skikkelig i utakt... Men eg e veldigt imponert øve alle dei flinke damene som står opp for å bli med på treningstimen så tidlig på morningen...



Itte denne treningstimen reiste eg rett jem å bytta t arbeidsbilen, før eg suste vidare inn t Stavanger for å jørr ein god gjerning. Eg sko nemligt sleba Lillian sin bil t Knoksen... Mazdaen min har ingen tilhengerkrok, å då blir d litt vanskeligt å sleba någen med ein gong. Så derfor måtte eg bruga arbeidsbilen min. Men d hadde eg egentlig ikkje trengt, for når eg endeligt hadde komt meg inn t Lillian, så starta bilen hennas uden problem. Eg tror jammen meg at han forstod at d nærma seg slutten for ann... Så derfor blei d litt ekstra trist for Lillian som måtte kvitta seg med sin kjære volvo. Men bilen hennas blei nå 21 år, så den har jo sveve ei goe stonn kan du sei.. Bare litt kjedelig at eg ikkje fekk prøvd å slebe na :-)



Bilen hennas hadde stått ubrukt i drøye to uger, å på den tiå så hadde sedene inni bilen rett å slett mygla... Eg har aldri sitt någe lignande før.. d va ganske festligt! D seie jo litt om korr fuktigt der må ha vært inni bilen.. Men nå har Lillian kjøpt seg ein nye bil som hu antageligt ska henta når hu e jemma i juleferien. Så då komme hu kanskje tebage med ein rød renault varebil/pizzabil.. Tror hu komme t å få mye glede av å ha ein litt nyare bil!

Gliset mitt!

Her e då den flotte bilen min for di som ennå ikkje har sitt ann. Ein go, gammal å lide brukt mazda 323 fra Trondheim. Den har eg nå hatt siden begynnelsen av oktober, å eg må sei at me har blitt ganske så goe venner ittekvert som tiå har gått :-)


På søndag, 10. desember, jekk d litt hardt udøve min kjære firbeinte venn. Då fekk ann seg et slag i siå stakkar... D hadde seg nemligt sånn at me sko parkera utforbi peders i stavanger, for så å gå derfra med bøsser for aksjon HÅP. Me hadde såvidt skrudd av motoren før ein bil med to damer parkerte ved siden av oss. Disse damene jekk så ud av bilen sånn någenlunne på likt, någe som igrunnen e ganske normalt. Å som regel går d ganske greit, men når der blåse stiv kuling å begge dørene blir åpna på likt, så blir der ein ganske goe gjennomtrekk. Dette tenkte di ikkje på før di jekk ud av bilen. Dermed tog vinden tag i dørå t passasjerdamå, å den smalt rett inn i førersiå på min bil sånn at der kom ein ganske goe bulk i ann + at enn del av lakken blei skrelt av. Bare flaks at me satt i bilen akkorat då, for ellers hadde disse damene antageligt bare snege seg stilt å roligt vekk. Eg tvile sterkt på at der e mange som kan sei med håndå på hjerta at di faktisk hadde skreve ein lapp elle någe t eierne av den skada bilen i ein sånn situasjon... Eg tror di fleste bare hadde lada som ingenting... D syns eg e litt skremmande... Denne "lille" skaden vil komma t å kosta denne damå ront 5500 kr... ganske sure penger nå i denne julatiå... Så folkens... Hold godt på dørene når dåkke går udav bilane :-)

Sånn kan d gå!

Eg har forstått d sånn at når me har fått oss blogg, så e d for at me ska holla andre oppdatert på ka som skjer i livet, å d e d eg ska prøva på nå. Di fleste har sikkert fått med seg at eg jobbe som anleggsgartner, å at eg dermed jobbe enn del med stein. Då eg plutseligt dokke opp ein dag med 2 bandasjerte fingrer, tror jo di fleste at eg har klemt di onna enn stein elle någe. Men d kan eg då bekrefta at e feil. Di fleste har sikkert åg fått med seg at eg spele enn del squash å at eg HATE å taba (någe som litt for ofta har resultert i et par knekte racketer). Dermed va der åg någen som trodde at eg hadde klart å knekka fingen min denne gongen i stedet for racketen. Men d e åg altså feil. Episoden skjedde nemligt onsdag 25. oktober. Då tenkte Jon å eg at me sko ver litt sporty, og ta oss ein joggetur i skauen. Me heiv oss i bilen å kjørte t Dale asylmottak i Sandnes. Daleområdet e et veldigt fint turområde. Me parkerte bilen vår på parkeringsplassen der å starta joggeturen. Me sprang litt oppi terrenget der før me vendte snuten mot bilen ijenn. Når me kom ud av skogsområdet va der blitt ganske mørkt, men d jore jo ingenting..TRODDE me.. for då va d jo bare beine veien på asfalt bort t bilen. På grunn av litt bløtt å sleipt underlag oppi terrenget, så fekk me ikkje tatt oss heilt ud på turen. Dermed va d siste sjanse nå, å konkurranseinstinktet vårt sneig seg fram: "fyste mann t bilen". Farten va blitt ganske stor, å me va komt sia om sia når turen plutseligt fekk ein brå slutt. Jekk d bra? Nei! Ka skjedde? Jo.. der va nemligt någen tullinga som hadde hengt opp ein kjetting i knehøyde, på tvers av veien, å som va umulige å se i mørket. Denne snubla me i begge to på likt, å smalt i asfalten. Ka denne kjettingen jore der i d heila tatt lure me fortsatt på. Men d me vett e at me "røyg" ann. D heila endte med et knekt ribbein å ein knekt lillefing på meg. Jon klarte seg med bare et par skrubbsår. D heila har blitt ganske komisk nå i etterkant. Itte et par dage va overskriftå i aftenbladet:
"To fengslet etter Dale-aksjonen onsdag..." :-)